Avritssíða 4
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David jobbet som gjetergutt og passet sauene til
herren sin. Hver morgen tok han sauene med ut på
markene utenfor byen, og hver kveld kom han til-
bake med dem. For å komme ut på markene måtte
han passere en port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg hjem om kvelden.
Hvordan klarte han det når han ikke kunne telle
med tall?
Jo, han brukte fingrene sine. For hver sau som
gikk gjennom porten, stakk han en finger i været.
Dette gikk helt fint så lenge herren hadde mindre
enn 10 sauer. Men herren fikk etter hvert flere
sauer, og snart var det over 10.
Hva skulle David gjøre nå?
Han bestemte seg for noe veldig lurt. For hver
sau som gikk gjennom porten, tok han en liten
stein og la den i en liten skinnpose. Da han kom
tilbake om kvelden, gjorde han det motsatte; for
hver sau som gikk inn gjennom porten, tok han ut
en stein fra posen.
Dette gikk fint veldig lenge, men så var det slik at
herren fikk stadig flere og flere sauer. Og en dag
Tann snildi seyðadrongurin
skjedde det som bare måtte skje; skinnposen, som
nå var smekk full av steiner, sprakk, og alle steinene
fôr utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvilet å plukke opp steinene igjen. Han håpet av
hele seg at han fant alle steinene.
Da han hadde lagt seg om kvelden, våknet han av
at det dunket på døren. Det var herren hans som
var kommet for å si at det manglet to sauer!
Stakkars David måtte gå å lete etter dem, og
heldigvis fant han dem etter en stund.
Men nå skjønte han at dette ikke gikk lenger. Han
måtte finne på noe annet enn å bære på alle de
steinene. Plutselig kom han på hva han ville gjøre:
Jo, han kunne telle på fingrene opp til 10, og så
kunne han ta en litt større stein som stod for
10 sauer i stedet for 1 og 1 som han hadde gjort
før. Så dersom det var 10 og 10 og 10 sauer, kunne
han ha 3 steiner i stedet for 30. Og hvis han hadde
4 sauer i tillegg til de 30, så tok han bare 4 mindre
steiner som viste det.
Kopioriginal 4
e gjetarguten
ns bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
de som gjetargut og passa sauene til
var morgon tok han sauene med ut på
nfor byen, og kvar kveld ko han til-
i. For å kome ut på markene måtte
ein port. Han måtte alltid passe på at
le sauene med seg heim om kvelden.
han det når han ikkje kunne telje
ukte fingrane sine. For kvar sau som
porten, heldt han ein finger i vêret.
int så lenge herren hadde mindre enn
herren fekk etter kvart fleire sauer,
det over 10.
David gjere no?
e seg for noko veldig lurt. For kvar sau
nnom porten, tok han ein liten stein
innpose. Då David kom tilbake om
de han det motsette; for kvar sau som
nom porten, tok han ut ein stein frå
k veldig fint lenge, men så var det slik
dig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
Rokning 2A Lærarabók © Nám
Ískoyti 2
Spæl:
Tíggjarakabal
Tilfar: Spælikort við ongum harrabløðum.
Vit leggja kortini sum eina pyramidu við tølunum upp. Har
skulu vera seks røð til samans. Restin av kortunum liggja í
einari rúgvu við tølunum niður.
Tak tvey og tvey kort upp, sum til samans geva 10. Eini
tíggjur kunnu verða tikin einsamøll. Tað ber ikki til at taka
kort, sum liggja undir øðrum korti/kortum. Tá ið vit ikki kunnu
taka fleiri kort, kunnu vit venda einum í senn úr rúgvuni. So
kunnu vit aftur leggja tvey kort til viks, sum til samans geva
tíggju, annaðhvørt við einum korti úr rúgvuni ella við tveimum
kortum úr pyramiduni.
Hetta virksemið er eisini at finna teldutøkt í Rokning 1b,
kapittul 6. Tey trý stigini venja talvinirnar til 6, 7 og 10.
Spæl:
Git tal mítt
Tilfar: Eitt stórt perluband ella ein tallinja frá 0 til 20. Bæði
eru sum amboð á „Rokning Samvirknar talvur“.
Lærarin (seinni ein næmingur) hugsar um eitt tal millum 0 og
20. Næming rnir royna at gita, hvat talið er, og koma við
einum uppskoti. Lærarin hevur einan loyvi t vara „ov ítið“,
„ov stórt“ ella „rætt“. Eftir nøkur umfør, har lærarin hevur
hugsað um eitt tal, kann ein næmingur royn seg. Tann, sum
gitir rætta talið, v rður tann næsti at hugsa um eitt tal. Tá ið
øll hava fingið fatur á mannagongdini, er betri at býta flokkin
su dur í smærri bólkar, so at fleiri sleppa framat, bæði at gita
talið og at vera tann, ið hugsar um eitt tal.
Sum hjálp kunn tveir næmingar koma fram og vísa, hvat
aløki r eftir. Annar vísir uppskotini, r lærarin svarar „ov
lítið“, hin vísir uppskotini, har lærarin svarar „ov stórt“. Gitir
ein næmingur „3“, og læ arin svarar „ov lítið“, h ldur annar
næmingurin uppi við talvuna fyri trítalið á tall ju i (ella setur
eina klemmu aftan á triðju perlu á perlubandinum). Gitir æsti
næmin ur „11“ og lærarin svarar „ov stórt“, h ldur hin
næmingurin uppi við talvuna hondina fyri 11-talið (ella setur
eina le mu fr mman fyri ta 11. perluna).
Gitir næsti næmingur „6“, og lærarin svarar „ov lítið“, skal
næmingurin, sum heldur fyri trítalið, í staðin halda fyri
sekstalið.
Spæl:
Snurrispæl
Luttakarar: 2
Tilfar: Snariskiva, Avritssíða 65 í
Avritsmappu 1–4
, við
tølunum frá 1 til 4, og eitt kvadrat við fýra puntum
Í puntunum vinstrumegin í kvadratinum skulu næmingarnir
tekna tíggjarastavar, og í teimum høgrumegin tekna tey
eittarakubbar.
Spælararnir skiftast at snurra klipsið, til samans fýra ferðir í
part. Tann, sum snurrar, ger av, um talið, sum klipsið steðgar
á, skal vera tal á tíggjarastavum ella tal á eittarakubbum.
Tekna tað inn í ein tóman punt.
Fær ein t.d. 4, kann hann gera av, at tað skal vera fýra
tíggjarastavar. So teknar hann fýra tíggjarastavar í annan
puntin vinstrumegin. Næstu ferð fær hann kanska 2. Tá ger
hann av, at tað skulu vera eittarakubbar og teknar tveir
eittarakubbar í annan av puntunum høgrumegin.
Fær hann so 3 triðju ferð, hann snurrar, kann hann gera av,
at hetta eisini skulu vera eittarakubbar, og so teknar hann
tríggjar kubbar í tann tóma puntin høgrumegin. Nú er bara
ein tómur puntur eftir. Tað merkir, at talið, sum hann fær,
seinastu ferð hann snurrar, verður talið á tíggjarastavum í
seinna punti.
At enda verður talið lagt saman (hvør tíggjarastavur telur
10). Tann, sum hevur hægsta talið, vinnur.
Næmingarnir kunnu spæla við einum terningi í staðin, men
tá kunnu teir til samans fáa fleiri enn tíggju eittarar
høgrumegin og fleiri enn tíggju tíggjarar vinstrumegin.
29
29
5
9
9
6
9
5
8
8
Navn:
ryss ut det tallet på spillplaten som sammen med terningens øyne blir 10.
har vunnet.
Tierkabal
Vi trenger en kortstokk der alle
bildekortene er tatt bort. Vi legger
kortene ut i en pyramideform med
bildesidene opp:
Ta bort to og to kort som til sam-
men blir 10.Tieren kan tas bort
alene. Vi kan ikke ta bort noen kort
som ligger under andre. Når vi ikke
klarer å ta bort flere kort fra bor-
det, kan vi snu ett og ett av den
gjenværende kortbunken. Igjen kan
vi ta bort to kort som til sammen
blir 10, denne gangen ved hjelp av
kortbunken eller par som dannes på
bordet.
6
6
2
3
7
4
4
4
5
3
2
4
5
6
3
19
:I 7A>G
I>:G:
2EGN UT
D< :C:G:
)&
!
.
()
!
'+
3
3
)+
!
*&
3
3
3
+*
!
)&
3
('
!
))
3
3
!
!
!
s
&INN UT HVOR MANGE TIERE OG HVOR MANGE ENERE VI FÍR TIL SAMMEN %LEVENE KAN GJERNE TEGNE TIERSTAVER OG ENERBRIKKER SOM STTTE
3KRIV SVARET MED TALLSYMBOLER
).
.& *
.*
+& *
+*
-& +
-+
Mine ideer
I de to venstre rutene i kvadratet
skal elevene tegne tierstaver, i de to
til høyre enkeltklosser.
S urr en spinner ann nhver gang,
til sammen 4 ganger hver. Bestem
om tallet bindersen stopper på, skal
være antall tierstaver eller antall
klosser. Tegn dette inn i en ledig
rute.
Hvis jeg for eksempel slår 4, kan
jeg bestemme at det skal være
4 tierst ver. Da tegner jeg 4 staver
i en av de to rutene til venstre.
Neste gang slår jeg kanskje 2. Da
bestemmer jeg at det skal være
enerklosser, og tegner 2 enerklosser
i en av de to rutene til høyre.
Hvis jeg som tredje kast slår 3,
kan jeg bestemme at også det skal
være enerklosser, og tegner
3 klosser in i den ledige ruta til
høyre. Nå er det bare en ledig rute
igjen. Det betyr at antall øyne på
siste kast blir antall staver i siste
rute.
Til slutt summeres totalt antall
klosser (tierstaver teller som 10).
Den med flest klosser vinner.
Elevene kan også spille spillet med
terning, og da vil de kunne få mer
enn ti enere i rutene til høyre og
mer enn ti tiere til venstre.
65
13582_Multi_2B_10_12.qxd 06-04-06 07:48 Side 19
Mínar viðmerkingar
