Rokning 2A Lærarabók © Nám
Avritssíða 4
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David jobbet som gjetergutt og passet sauene til
herren sin. Hver morgen tok han sauene med ut på
markene utenfor byen, og hver kveld kom han til-
bake med dem. For å komme ut på markene måtte
han passere en port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg hjem om kvelden.
Hvordan klarte han det når han ikke kunne telle
med tall?
Jo, han brukte fingrene sine. For hver sau som
gikk gjennom porten, stakk han en finger i været.
Dette gikk helt fint så lenge herren hadde mindre
enn 10 sauer. Men herren fikk etter hvert flere
sauer, og snart var det over 10.
Hva skulle David gjøre nå?
Han bestemte seg for noe veldig lurt. For hver
sau som gikk gjennom porten, tok han en liten
stein og la den i en liten skinnpose. Da han kom
tilbake om kvelden, gjorde han det motsatte; for
hver sau som gikk inn gjennom porten, tok han ut
en stein fra posen.
Dette gikk fint veldig lenge, men så var det slik at
herren fikk stadig flere og flere sauer. Og en dag
Tann snildi seyðadrongurin
skjedde det som bare måtte skje; skinnposen, som
nå var smekk full av steiner, sprakk, og alle steinene
fôr utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvilet å plukke opp steinene igjen. Han håpet av
hele seg at han fant alle steinene.
Da han hadde lagt seg om kvelden, våknet han av
at det dunket på døren. Det var herren hans som
var kommet for å si at det manglet to sauer!
Stakkars David måtte gå å lete etter dem, og
heldigvis fant han dem etter en stund.
Men nå skjønte han at dette ikke gikk lenger. Han
måtte finne på noe annet enn å bære på alle de
steinene. Plutselig kom han på hva han ville gjøre:
Jo, han kunne telle på fingrene opp til 10, og så
kunne han ta en litt større stein som stod for
10 sauer i stedet for 1 og 1 som han hadde gjort
før. Så dersom det var 10 og 10 og 10 sauer, kunne
han ha 3 steiner i stedet for 30. Og hvis han hadde
4 sauer i tillegg til de 30, så tok han bare 4 mindre
steiner som viste det.
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og passa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg heim om kvelden.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det slik
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
NYNORSK
r
e
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Nors Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og pa sa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på a
han hadde alle sauene me seg heim om kvel en.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingr ne si e. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleir sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for oko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok ha ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han d t motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok ha ut ein st in frå
posen.
Dette gjekk veldig fint len e, men så var det slik
at herren stadig fekk flei e og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, spra k, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp s e nane igjen. Han håpte med
heil seg at han fann al
teinane.
Då ha hadde lagt seg om kvel n, vakna han a
at d t dunka på dør . D t var herren h ns som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
D vid åtte gå og leite etter d i, og heldigvis fann
han dei tter ei stund.
Men no skjøna han at dette i kje gjekk leng r.
Han måtte finne på noko anna e å bere på lle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som s od for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sau r og 10
sauer, kunne han alt å g eie seg med 3 teinar i
stad or 30. Og vi s ha hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berr 4 mindre steina attmed ei
3 store steinane.
NYNORSK
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David arb idde som gjetargut og passa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor bye , og kvar kveld kom han til-
bake med d i. For å kome ut på marken åtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle saue med seg heim om kvelden.
Korl is klart ha det når han ikkje kunn telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gj kk gje nom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dett gj k fint så
herren hadde mindr enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og s art var det over 10.
Kva skulle Dav d gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gje nom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gje nom porte , tok han ut in stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det sli
at herren stadig fekk fleire og fleire s uer. Og ein
dag skj
e det om b rre måtte skje; skinnpos n,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
an for utover. David var veldig lei seg og begynt
fortvila plukk opp s einane igjen. Han håpte med
heile seg at han f nn alle s ein ne.
Då han hadd lagt seg om kvelden, vakna han v
at det dun a på døra. Det var h rre hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
an dei etter ei stund.
Men no skjøna han at d tte ikkj gjekk le ger.
Han måtte finne på noko anna enn å b re p alle
dei s einan . Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så unne han ta ein litt større stein s m stod for
10 sauer, i stade fo at ha før talde med éin og
éin stein. Så dersom det ar 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunn n ltså grei s g med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 stor steinane.
NYNORSK
Kopioriginal 4
e gjetarguten
ns bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
de som gjetargut og passa sauene til
var morgon tok han sauene med ut på
nfor byen, og kvar kveld kom han til-
i. For å kome ut på markene måtte
ein port. Han måtte alltid passe på at
le sauene med seg heim om kvelden.
han det når han ikkje kunne telje
ukte fingrane sine. For kvar sau som
porten, heldt han ein finger i vêret.
int så lenge herren hadde mindre enn
herren fekk etter kvart fleire sauer,
det over 10.
David gjere no?
e seg for noko veldig lurt. For kvar sau
nnom porten, tok han ein liten stein
innpose. Då David kom tilbake om
de han det motsette; for kvar sau som
nom porten, tok han ut ein stein frå
k veldig fint lenge, men så var det slik
dig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag
David arbeidde som gjetargut og passa sauen
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han
bake med dei. For å kome ut på markene måt
han p ssere ein port. Han måtte alltid passe p
han hadde alle sauene med seg heim om kvel
Korleis klarte h n det når han ikkje kunne tel
m d al?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau s
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i v
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sa
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere n ?
H n bestemte seg for noko veldig lurt. For kv
som gjekk gjennom porten, tok han ein liten
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake o
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stei
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var de
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og
NYNORSK
Rokning 2A Lærarabók © Nám
Avritssíða 6
Avritssíð 7
Avritssíða 4
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David jobbet som gjetergutt og passet sauene til
herren sin. Hver morgen tok han sauene med ut på
markene utenfor byen, og hver kveld kom han til-
bake med dem. For å komme ut på markene måtte
han passere en port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg hjem om kvelden.
Hvordan klarte han det når han ikke kunne telle
med tall?
Jo, han brukte fingrene sine. For hver sau som
gikk gjennom porten, stakk han en finger i været.
Dette gikk helt fint så lenge herren hadde mindre
enn 10 sauer. Men herren fikk etter hvert flere
sauer, og snart var det over 10.
Hva skulle David gjøre nå?
Han bestemte seg for noe veldig lurt. For hver
sau som gikk gjennom porten, tok han en liten
stein og la den i en liten skinnpose. Da han kom
tilbake om kvelden, gjorde han det motsatte; for
hver sau som gikk inn gjennom porten, tok han ut
en stein fra posen.
Dette gikk fint veldig lenge, men så var det slik at
herren fikk stadig flere og flere sauer. Og en dag
Tann snildi seyðadrongurin
skjedde det som bare måtte skje; skinnposen, som
nå var smekk full av steiner, sprakk, og alle steinene
fôr utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvilet å plukke opp steinene igjen. Han håpet av
hele seg at han fant alle steinene.
Da han hadde lagt seg om kvelden, våknet han av
at det dunket på døren. Det var herren hans som
var kommet for å si at det manglet to sauer!
Stakkars David måtte gå å lete etter dem, og
heldigvis fant han dem etter en stund.
Men nå skjønte han at dette ikke gikk lenger. Han
måtte finne på noe annet enn å bære på alle de
steinene. Plutselig kom han på hva han ville gjøre:
Jo, han kunne telle på fingrene opp til 10, og så
kunne han ta en litt større stein som stod for
10 sauer i stedet for 1 og 1 som han hadde gjort
før. Så dersom det var 10 og 10 og 10 sauer, kunne
han ha 3 steiner i stedet for 30. Og hvis han hadde
4 sauer i tillegg til de 30, så tok han bare 4 mindre
steiner som viste det.
Dávid var eyð drongur. Hann ansaði eftir s yði hjá inum
bónda. Hvø n morgun rak hann seyðin út í hagan uttan fyri
bygdina, og hvørt kvøld kom hann aftur við seyðinum. Á eg
út í hagan g kk hann um eitt portur. Hann mátti altíð ansa
ef ir, at hann hevði allan seyðin við sær aftur til hús um
kvøldið.
Hvussu bar hann s g at, eftirsum hann ikki dugdi at telja
við tølum?
Jú, hann brúkti fingrarnar. Fyri hvønn seyð, sum kom inn
um portrið, rætti hann ein fingur upp. Hetta gekk væl, o
leingi sum bóndi átti færri enn 10 seyðir. Men sum frá leið,
fekk bóndin meira eyð, og skjótt vóru teir fleiri e 10 í tali.
Hvat skuldi Dávid nú gera?
Hann fann upp á nakað, sum var øgiliga snilt. Fyri hvøn
seyð, sum fór út um portrið, tók hann ein lítlan stein og legði
í ein lítla skinnposa. Tá ið hann kom aftur um kvøl ið, gjø di
hann øvut; fyri hvønn seyð, sum kom i n um portrið, tók
hann in stein ú posanu .
Hetta gekk væl í langa tíð, men bóndin fekk alsamt fleiri
seyðir. Og so ein dagin hendi tað, sum einaferð mátti henda.
Tann lítli skinnposin, sum var kjokkfullur av steinum,
skrædnaði, og steinarn r ruku í allar ættir. Dávid varð so
keddur, og frá sær sjálvum fór hann at henta steinarnar upp
aftur. Hann ynskti so, at hann fann allar steinarnar.
Tá ð hann hevði lagt seg um kvøldið, vaknaði hann av, at
onkur duk ði á dyrnar. Tað var bóndin, sum kom at siga
ho um, at tveir seyðir manglaðu! Neyðars Dávid mátti fara
út at l ita eftir teimum, og tíbetur fann hann teir, tá ið hann
hevði l itað eina góða løtu.
Men nú skilti hann, at hetta bar ikki til longur. Hann mátti
finna upp á okkurt an að enn at dragsa allar hesar steinarnar.
Knappliga rann honum í hug, hvat hann skuldi gera:
Jú, hann undi telja á fingrunum, til hann kom upp í 10, og
so ku di hann taka ein eitt sindur størri stein, sum merkti 10
seyðir, í staðin fyri 1 og 1, sum hann áður hevði gjørt. Og um
har vóru 10 og 10 og 10 seyðir, kundi hann taka 3 steinar í
staðin fyri 30. Og komu nú 4 seyðir aftur at teimum 30, so
tók hann bara 4 smærri steinar fyri teir.
KÚLUKORT (1–9)