Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og passa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg heim om kvelden.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det slik
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
NYNORSK
r
e
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Nors Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og pa sa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene åtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene me s g heim om kvel en.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane si e. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleir sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok ha ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han d t motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok ha ut ein stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det slik
at herren stadig fekk flei e og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
so var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp s e nane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann all
teinane.
Då ha hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. D t var herren h ns som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
D vid måtte gå og leite etter d i, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette i kje gjekk leng r.
Han måtte finne på noko anna e å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han alt å g eie seg med 3 teinar i
stad or 30. Og vi s ha hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berr 4 mindre steina attmed ei
3 store steinane.
NYNORSK
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag
David beidde s m gj targut og passa sauen
herren sin. Kvar m rgon tok han sauene med
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han
b k m d dei. For å kome ut på markene måt
han p ssere ein port. Han måtte alltid passe p
han hadde alle sauene med seg heim om kvel
Korleis klarte h n det når han ikkje kunne tel
med al?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau s
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i v
Dette gj kk fi t så lenge herren hadde mindre
10 sau r. Men herren fekk etter kvart fleire sa
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere n ?
H n bestem e s g for noko veldig lurt. For kv
som gjekk gjennom po ten, tok han ein liten
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake o
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stei
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var de
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og
NYNORSK
Um Rokning
V
sum næmingar best læra. Lærarar fáa somuleiðis høvi at eggja
næmingunum til at ogna sær ymiskar hættir at læra.
Tillagað læring
Mátin, sum kapitlarnir í
grundbókini
eru skipaðir eftir, miðar
eftir at laga læringina til næmingar á ólíkum fakligum stigum.
Við at hvør kapittul byrjar ítøkiliga og síðan leiðir inn í
úrtøkiligari arbeiðshættir og framburðshættir, byggja vit brúgv
frá ítøkiligum til úrtøkiligari mál. Summir næmingar fara tíðliga
undir almennan og ímyndarligan framburð, og summir mugu
hava høvi at arbeiða leingi við tí ítøkiliga, tekningum o.tíl.
Týdningarmesta keldan til tillaging er at finna í
Lærarabókini.
Til
hvørja síðu í
grundbókunum
eru uppskot um, hvussu undirvísingin
kann verða gjørd einfaldari, og hvussu hon kann verða gjørd meiri
avbjóðandi hjá teimum næmingum, sum hava tørv á tí. Hetta ger
tað lættari hjá læraranum at fremja næmingalagaða undirvísing við
kvaliteti og hugdýping í huga. Vit halda hetta vera betri enn at lata
næmingarnar rokna víðari í bókini, t.e. tillaging í
kvantiteti.
Við tað,
at tillagingin fer fram innan fyri karmarnar á tí vanligu skipanini av
næmingum, fær lærarin betur verið fakligur leiðari hjá øllum
næmingunum, til dømis við felags inngangi og felags samandrátti.
Hesin háttur ger tað somuleiðis lættari hjá næmingunum at læra
hvør av øðrum.
Royndarsíður og venjingarsíður
Seinast í hvørjum kapitli er ein roynd. Hon kann vísa, hvørjum
næmingum tørvar at arbeiða meiri við fakliga innihaldinum í
kapitlinum. Tað hevur alstóran týdning, at hesar royndirnar
fara varliga fram í tryggum og fjálgum huglagi. Ætlanin er ikki,
at royndirnar á nakran hátt skulu nýtast til at skipa næmingar
eftir úrslitum. Tær eru einans ætlaðar til at geva læraranum
kunning um næmingar, sum møguliga hava tørv á eyka hjálp.
Uppgávurnar í royndunum eru ikki torførari enn aðrar. Tær
eru á einum stigi, sum svarar til tað, sum næmingarnir helst
skulu vera á til tess at møta teimum støddfrøðiligu avbjóðing
unum í teimum komandi kapitlunum. Teir næmingar, sum duga
meginpartin av uppgávunum í hvørjari roynd, eru væl fyri
reikaðir til næstu ferð, teir møta hesum fakliga innihaldi í
Rokning.
Aftan á royndina eru tvær síður við venjingaruppgávum, sum
eru lagaðar til næmingar á ymsum stigum. Tað vil siga, at tann
fyrra venjingarsíðan er ætlað næmingum, sum ikki til fulnar
hava ognað sær fakliga innihaldið í tí, su er gjøgnumgingið, og
sum hava nógvar villur í royndini.
Inngangur
Í læruskipanini
Rokning
hava vit roynt at savna saman allar
royndir okkara til frama fyri bæði lærarar og næmingar.
Læruskipanin hevur uppskot til ymiskar undirvísingarhættir, og
tað stendur lærarum frítt at nýta tilfarið soleiðis, at tað hóskar
til teirra undirvísingarhátt:
Summum dámar væl at hava nógv virksemi, sum er uttan fyri
bókina, og onnur leggja størri dent á at venja førleikar út frá upp
gávunum í bókini. Summum dámar væl at nýta nógva tíð til felags
gjøgnumgongd í flokkinum, og onnur vilja heldur lata næmingarnar nýta
meiri tíð til egið virksemi. Summi lata næmingarnar arbeiða hvør í
sínum lagi, og onnur seta teir í bólkar at arbeiða.
Flestu lærarar munnu skifta ímillum allar hesar møguleikar
nar, og við
Rokning
ber til at hava ymisk sløg av undirvísing, har
næmingarnir eins væl og tann støddfrøðilig førleiki, teir skulu
menna, eru í miðdeplinum. Týdningarmesti undirvísingarhátt
urin í
Rokning
á 2. stigi er at geva næmingunum avbjóðingar við
fjølbroyttum uppgávum á týðandi økjum í støddfrøðini og
síðan at geva íblástur til støddfrøðiligar samrøður við
næmingarnar um tað, teir hava gjørt, og tað, teir hava lært.
Rokning
leggur dent á trý høvuðsøki:
n
At arbeiða praktiskt, granskandi og skapandi í
fjølbroyttum virksemi.
n
At tillaga læringina innan fyri felagsskapin um læring.
n
At leggja týðiligan dent á tað fakliga innihaldið og stigvísa
framtøku.
Um fjølbroytt virksemi
Rokning
leggur stóran dent á fjølbroytt virksemi. Hvør kapittul
í
Grundbókini
byrjar við einari samrøðumynd, sum lærarin í
flestum førum kann knýta ymiskt virksemi afturat. Á fylgjandi
síðum verður virksemið ofta bent tann bókliga vegin. Soleiðis
broytist tað praktiska, granskandi og skapandi arbeiðið so við
og við til arbeiði, har alt størri dentur verður lagdur á ávíst
fakligt tilfar. Hvør kapittul byrjar vanliga ítøkiliga og verður so
líðandi úrtøkiligur og formligur.
Í hesari læraraleiðbeiningini (
Lærarabókini
) eru uppskot til
praktiskt virksemi til flestallar síður í
Grundbókini.
Hetta
virksemið skal hugfanga næmingarnar, geva teimum avbjóðingar
og elva teimum bæði til at arbeiða við spurdómum og skapandi
arbeiði, og somuleiðis til endurtøku og at ogna sær støðis
førleikar. Við at skifta ímillum praktiskt virksemi og arbeiði í
Grundbókini
kunnu næmingarnir fáa fjølbroytta undirvísing og
breiðar royndir at byggja vaksandi støddfrøðiliga fatan á.
Í
Rokning
fáa næmingarnir høvi at arbeiða við tilfarinum í
lærugreinini á fjølbroyttan hátt. Soleiðis ber til hjá lærarum at
leggja undirvísingina til rættis eftir teimum ymsu mátunum,
