Rokning 1c - Lærarabók - page XII-1

Avritssíða 4
Multi 2A Lærerens bok © Gyldendal Norsk Forlag AS
David jobbet som gjetergutt og passet sauene til
herren sin. Hver morgen tok han sauene med ut på
markene utenfor byen, og hver kveld kom han til-
bake med dem. For å komme ut på markene måtte
han passere en port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg hjem om kvelden.
Hvordan klarte han det når han ikke kunne telle
med tall?
Jo, han brukte fingrene sine. For hver sau som
gikk gjennom porten, stakk han en finger i været.
Dette gikk helt fint så lenge herren hadde mindre
enn 10 sauer. Men herren fikk etter hvert flere
sauer, og snart var det over 10.
Hva skulle David gjøre nå?
Han bestemte seg for noe veldig lurt. For hver
sau som gikk gjennom porten, tok han en liten
stein og la den i en liten skinnpose. Da han kom
tilbake om kvelden, gjorde han det motsatte; for
hver sau som gikk inn gjennom porten, tok han ut
en stein fra posen.
Dette gikk fint veldig lenge, men så var det slik at
herren fikk stadig flere og flere sauer. Og en dag
Tann snildi seyðadrongurin
skjedde det som bare måtte skje; skinnposen, som
nå var smekk full av steiner, sprakk, og alle steinene
fôr utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvilet å plukke opp steinene igjen. Han håpet av
hele seg at han fant alle steinene.
Da han hadde lagt seg om kvelden, våknet han av
at det dunket på døren. Det var herren hans som
var kommet for å si at det manglet to sauer!
Stakkars David måtte gå å lete etter dem, og
heldigvis fant han dem etter en stund.
Men nå skjønte han at dette ikke gikk lenger. Han
måtte finne på noe annet enn å bære på alle de
steinene. Plutselig kom han på hva han ville gjøre:
Jo, han kunne telle på fingrene opp til 10, og så
kunne han ta en litt større stein som stod for
10 sauer i stedet for 1 og 1 som han hadde gjort
før. Så dersom det var 10 og 10 og 10 sauer, kunne
han ha 3 steiner i stedet for 30. Og hvis han hadde
4 sauer i tillegg til de 30, så tok han bare 4 mindre
steiner som viste det.
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok © Gyldendal Norsk Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og passa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg heim om kvelden.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det slik
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
NYNORSK
r
e
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok © Gyldendal Nors Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og pa sa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på a
han hadde alle sauene me seg heim om kvel en.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingr ne si e. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleir sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for oko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok ha ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han d t motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok ha ut ein st in frå
posen.
Dette gjekk veldig fint len e, men så var det slik
at herren stadig fekk flei e og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, spra k, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp s e nane igjen. Han håpte med
heil seg at han fann al teinane.
Då ha hadde lagt seg om kvel n, vakna han a
at d t dunka på dør . D t var herren h ns som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
D vid åtte gå og leite etter d i, og heldigvis fann
han dei tter ei stund.
Men no skjøna han at dette i kje gjekk leng r.
Han måtte finne på noko anna e å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sau r og 10
sauer, kunne han alt å g eie seg med 3 teinar i
stad or 30. Og vi s ha hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berr 4 mindre steina attmed ei
3 store steinane.
NYNORSK Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok © Gyldendal Norsk Forlag AS
David arb idde som gjetargut og passa sauene til
h rren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor bye , og kvar kveld kom han til-
bake med d i. For å kome ut på marken åtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadd alle saue med seg heim om kvelden.
Korl is klart ha det når han ikkje kunn telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gj kk gj nnom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dett gj k fint så herren hadde mindr enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og s art var det over 10.
Kva skulle Dav d gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gje nom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porte , tok han ut in stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det sli
at herren stadig fekk fleire og fleire s uer. Og ein
dag skj e det om b rre måtte skje; skinnpos n,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
an for utover. David var veldig lei seg og begynt
fortvila plukk opp s einane igjen. Han håpte med
heile seg at han f nn alle s ein ne.
Då han hadd lagt seg om kvelden, vakna han v
at det dun a på døra. Det var h rre hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
an dei etter ei stund.
Men no skjøna han at d tte ikkj gjekk le ger.
Han måtte finne på noko anna enn å b re p alle
dei s einan . Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så unne han ta ein litt større stein s m stod for
10 sauer, i stade fo at ha før talde med éin og
éin stein. Så dersom det ar 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunn n ltså grei s g med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 stor steinane.
NYNORSK
Kopioriginal 4
e gjetarguten
ns bok © Gyldendal Norsk Forlag AS
de som gjetargut og passa sauene til
var morgon tok han sauene med ut på
nfor byen, og kvar kveld ko han til-
i. For å kome ut på markene måtte
ein port. Han måtte alltid passe på at
le sauene med seg heim om kvelden.
han det når han ikkje kunne telje
ukte fingrane sine. For kvar sau som
porten, heldt han ein finger i vêret.
int så lenge herren hadde mindre enn
herren fekk etter kvart fleire sauer,
det over 10.
David gjere no?
e seg for noko veldig lurt. For kvar sau
nnom porten, tok han ein liten stein
innpose. Då David kom tilbake om
de han det motsette; for kvar sau som
nom porten, tok han ut ein stein frå
k veldig fint lenge, men så var det slik
dig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok © Gyldendal Norsk Forlag
David beidde s m gj targut og passa sauen
herren sin. Kvar m rgon tok han sauene med
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han
b k m d dei. For å kome ut på markene måt
han p ssere ein port. Han måtte alltid passe p
han hadde alle sauene med seg heim om kvel
Korleis klarte h n det når han ikkje kunne tel
m d al?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau s
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i v
Dette gj kk fi t så lenge herren hadde mindre
10 sau r. Men herren fekk etter kvart fleire sa
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere n ?
H n bestem e s g for nok veldig lurt. For kv
som gjekk gjennom po ten, tok han ein liten
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake o
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stei
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var de
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og
NYNORSK Um Rokning Um Rokning
XI X
At máta
Næmingarnir skulu duga Útgreinað
n at bera saman longdir og areal bæði
við at meta um og við at máta
n at nýta vanlig hugtøk í sambandi við
tíð, duga vikudagarnar og mánaðirnar
og at lesa av heilar og hálvar tímar á
samgildum klokkum
n at kenna aftur og brúka danskar myntir
og føroyskar seðlar upp til 100 kr.
n at meta um og bera saman støddir viðvíkjandi longd og areali við at nýta
óformligar mátieindir so sum fingrabreidd, músafet, pinnar o.tíl. í sambandi við
longdir, og svávuldósir,A4-ørk og avísir í sambandi við areal
n at duga vikudagarnar og raðfylgjuna á teimum og mánaðirnar við navni,
raðfylgju og hvørji árstíð teir eru í
n at lesa av heilar og hálvar tímar á samgildum klokkum.Tey vita á leið, hvussu
langur ein tími er og duga at greiða frá onkrum virksemi, sum varir um leið ta
tíðina
n at kenna aftur danskar myntir og føroyskar seðlar upp til 100 kr og duga at
brúka teir í útrokningum í sambandi við keyp og sølu
Hagfrøði og líkindi
Næmingarnir skulu duga Útgreinað
n at savna saman og flokka lutir
í hóskandi hópar
n at nýta stabbamyndir at lýsa dátur
og at lesa av talvur og einfaldar
stabbamyndir
n at savna saman og flokka einfaldar dátur í hóskandi hópar
n at telja lutirnar í hvørjum hópi, t.d. við teljistrikum ella talstavum
n at savna saman dátur í eina talvu og vísa einfaldar dátur við stabbamyndum
n at lesa av talvur og einfaldar stabbamyndir
At lesa
Næmingarnir skulu duga at lesa og skilja støddfrøði í lesi­
stykkjum og einføldum tekstuppgávum. Harumframt skulu tey
æra at lesa støddfrøðilig tekn. Á 2. stigi fevnir hetta um
talstavirnar, eisini settir saman til tveysifrað tøl, og teknini
+,– og =. Næmingarnir skulu harumframt duga at lesa av
talvur og einf ldar stabbamyndir.
At rokna
Næmingarnir skulu duga at loysa uppgávur og rannsaka
spur­dómar við støði í praktiskum, gerandisligum støðum. At
gera hetta krevur, at tey kenna og duga uttanat rokni­fram­
ferðir, serliga í samb ndi við „lítlu additións­tabellina“.
Næmingarnir mugu so statt skjótt vita svarið, tá ið tvey
eittsif ð tøl verða løgd saman, og tey ugu duga at taka eitt
tal undur í tvey eitt­sifrað tøl. Næ ­ingar­nir mugu somuleiðis
duga at skriva tal­stavirnar. Tey mugu duga at telja upp í 100, og
tey mugu vita, hvat tal stendur beint framman undan og beint
aftan á itt og hvørt tveysifrað tal. Men tað ræður í líka stóran
mun um, at næm­ingar­nir duga at nýta hesar førleikar og tað,
sum tey duga u an­at, til at loysa praktiskar uppgávur og
spurn­ingar. Tað verður framt við, at tað í undirvísingini verður
Støðisførleikar
At orð seg munnliga
Næmingarnir skulu duga at orða tilgiti gar og seta spurningar,
sum kunnu verða granskaðir og svaraðir ð stødd­frøði á
2. stigi. Tey skulu somuleiðis duga at nýta tøl og ein­faldar
útrokningar at grundg va við. Eitt tað týdninga­mesta, sum
næmingar læra í byrjanardeildini, er at gr iða frá einum
fram­ferðar­hátti ella einum hugsanarhátti, grundað á støddfrøði.
At orða se skrivliga
Næmingarnir skulu duga at nýta eina røð av óformligum mátum
at o ða seg í sambandi við støddfrøði. T ð ber í sær at gera
tekningar, skitsur, ymisk skap, talvur, stabbamy dir o.tí . Tey
skulu eisini duga at nýta ítøkiligar lutir so sum kubbar, tíggjara­
stavar, fing ar, teljibrikkar og pengar. Á 2. stigi skulu tey fara
undir at ýta tey støddfrøðiligu teknini. Tað snýr seg um talstavir
upp í 100 og at nýta hesi tekn í „setningum“, altso pluss tykki og
minusstykki.
skift ímillum at læra uttanat og venja førleikar og at kanna og
loysa spurdómar.
At nýta teldutøk amboð
Teldu­tøk amboð eru at finna á heimasíðuni hjá Rokning. Tey
verða nýtt til spøl, rannsakan og at gera fyribrigdi sjónlig,
um­framt at ogna sær kunnleika og til at venja førleikar.
Uppskot til ársætlan
Heyst
Vika Kapittul Yvirskrift
2A
34–36 1 Tølini 0–20
37–39 2
Pluss og minus við tølum
upp í 20
40–41 3 Hagtøl
42 (Heystfrí)
43–44 4 Longd
45–47 5 Tølini upp í 100
48–50 6 Pluss og minus
Vár
Vika Kapittul Yvirskrift
2–3 7 Tíð
2B
4–5 8 Symmetri
6–8 9 Tvífalding og h lvtar ýti,
m að øl og støk tøl
9–12 10 Rokning upp í 100
13 (Páskafrí)
14–15 11 Are l
16–19 12 Rokning
20–21 13 Fleirkantar og sirklar
22–23 14 Rúmskap