Avritssíða 4
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David jobbet som gjetergutt og passet sauene til
herren sin. Hver
uene med ut på
markene utenfor byen, og hver kveld kom han til-
bake med dem. For å komme ut på markene måtte
han passere en port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg hjem om kvelden.
Hvordan klarte han det når han ikke kunne telle
med tall?
Jo, han brukte fingrene sine. For hver sau som
gikk gjennom porten, stakk han en finger i været.
Dette gikk helt fint så lenge herren hadde mindre
enn 10 sauer. Men herren fikk etter hvert flere
sauer, og snart var det over 10.
Hva skulle David gjøre nå?
Han bestemte seg for noe veldig lurt. For hver
sau som gikk gjennom porten, tok han en liten
stein og la den i en liten skinnpose. Da han kom
tilbake om kvelden, gjorde han det motsatte; for
hver sau som gikk inn gjennom porten, tok han ut
en stein fra posen.
Dette gikk fint veldig lenge, men så var det slik at
herren fikk stadig flere og flere sauer. Og en dag
Tann snildi seyðadrongurin
skjedde det som bare måtte skje; skinnposen, som
nå var smekk full av steiner, sprakk, og alle steinene
fôr utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvilet å plukke opp steinene igjen. Han håpet av
hele seg at han fant alle steinene.
Da han hadde lagt seg om kvelden, våknet han av
at det dunket på døren. Det var herren hans som
var kommet for å si at det manglet to sauer!
Stakkars David måtte gå å lete etter dem, og
heldigvis fant han dem etter en stund.
Men nå skjønte han at dette ikke gikk lenger. Han
måtte finne på noe annet enn å bære på alle de
steinene. Plutselig kom han på hva han ville gjøre:
Jo, han kunne telle på fingrene opp til 10, og så
kunne han ta en litt større stein som stod for
10 sauer i stedet for 1 og 1 som han hadde gjort
før. Så dersom det var 10 og 10 og 10 sauer, kunne
han ha 3 steiner i stedet for 30. Og hvis han hadde
4 sauer i tillegg til de 30, så tok han bare 4 mindre
steiner som viste det.
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og passa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadde alle sauene med seg heim om kvelden.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det slik
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
NYNORSK
r
e
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Nors Forlag AS
David arbeidde som gjetargut og pa sa sauene til
herren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han til-
bake med dei. For å kome ut på markene måtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på a
han hadde alle sauene me seg heim om kvel en.
Korleis klarte han det når han ikkje kunne telje
med tal?
Jau, han brukte fingr ne si e. For kvar sau som
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dette gjekk fint så lenge herren hadde mindre enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleir sauer,
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for oko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gjennom porten, tok ha ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han d t motsette; for kvar sau som
gjekk inn gjennom porten, tok ha ut ein st in frå
posen.
Dette gjekk veldig fint len e, men så var det slik
at herren stadig fekk flei e og fleire sauer. Og ein
dag skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, spra k, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp s e nane igjen. Han håpte med
heil seg at han fann al
teinane.
Då ha hadde lagt seg om kvel n, vakna han a
at d t dunka på dør . D t var herren h ns som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
D vid åtte gå og leite etter d i, og heldigvis fann
han dei tter ei stund.
Men no skjøna han at dette i kje gjekk leng r.
Han måtte finne på noko anna e å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sau r og 10
sauer, kunne han alt å g eie seg med 3 teinar i
stad or 30. Og vi s ha hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berr 4 mindre steina attmed ei
3 store steinane.
NYNORSK
Kopioriginal 4
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
David arb idde som gjetargut og passa sauene til
h rren sin. Kvar morgon tok han sauene med ut på
markene utanfor bye , og kvar kveld kom han til-
bake med d i. For å kome ut på marken åtte
han passere ein port. Han måtte alltid passe på at
han hadd alle saue med seg heim om kvelden.
Korl is klart ha det når han ikkje kunn telje
med tal?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau som
gj kk gj nom porten, heldt han ein finger i vêret.
Dett gj k fint så
herren hadde mindr enn
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sauer,
og s art var det over 10.
Kva skulle Dav d gjere no?
Han bestemte seg for noko veldig lurt. For kvar sau
som gjekk gje nom porten, tok han ein liten stein
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake om
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau som
gjekk inn gje nom porte , tok han ut in stein frå
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var det sli
at herren stadig fekk fleire og fleire s uer. Og ein
dag skj
e det om b rre måtte skje; skinnpos n,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
an for utover. David var veldig lei seg og begynt
fortvila plukk opp s einane igjen. Han håpte med
heile seg at han f nn alle s ein ne.
Då han hadd lagt seg om kvelden, vakna han v
at det dun a på døra. Det var h rre hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
an dei etter ei stund.
Men no skjøna han at d tte ikkj gjekk le ger.
Han måtte finne på noko anna enn å b re p alle
dei s einan . Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så unne han ta ein litt større stein s m stod for
10 sauer, i stade fo at ha før talde med éin og
éin stein. Så dersom det ar 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunn n ltså grei s g med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 stor steinane.
NYNORSK
Kopioriginal 4
e gjetarguten
ns bok
©
Gyldendal Norsk Forlag AS
de som gjetargut og passa saue
var morgon tok han sauene med ut på
nfor byen, og kvar kveld ko han til-
i. For å kome ut på markene måtte
ein port. Han måtte alltid passe på at
le sauene med seg heim om kvelden.
han det når han ikkje kunne telje
ukte fingrane sine. For kvar sau som
porten, heldt han ein finger i vêret.
int så lenge herren hadde mindre enn
herren fekk etter kvart fleire sauer,
det over 10.
David gjere no?
e seg for noko veldig lurt. For kvar sau
nnom porten, tok han ein liten stein
innpose. Då David kom tilbake om
de han det motsette; for kvar sau som
nom porten, tok han ut ein stein frå
k veldig fint lenge, men så var det slik
dig fekk fleire og fleire sauer. Og ein
skjedde det som berre måtte skje; skinnposen,
som var smekkfull av steinar, sprakk, og alle stein-
ane for utover. David var veldig lei seg og begynte
fortvila å plukke opp steinane igjen. Han håpte med
heile seg at han fann alle steinane.
Då han hadde lagt seg om kvelden, vakna han av
at det dunka på døra. Det var herren hans som var
komen for å seie at det mangla to sauer! Stakkars
David måtte gå og leite etter dei, og heldigvis fann
han dei etter ei stund.
Men no skjøna han at dette ikkje gjekk lenger.
Han måtte finne på noko anna enn å bere på alle
dei steinane. Plutseleg kom han på kva han ville
gjere: Jau, han kunne telje på fingrane opp til 10, og
så kunne han ta ein litt større stein som stod for
10 sauer, i staden for at han før talde med éin og
éin stein. Så dersom det var 10 og 10 sauer og 10
sauer, kunne han altså greie seg med 3 steinar i
staden for 30. Og viss han hadde 4 sauer i tillegg til
dei 30, så la han berre 4 mindre steinar attmed dei
3 store steinane.
Den lure gjetarguten
Multi 2A Lærerens bok
©
Gyldendal Norsk Forlag
David arbeidde som gjetargut og passa sauen
herren sin. Kvar m rgon tok han sauene med
markene utanfor byen, og kvar kveld kom han
b k m d dei. For å kome ut på markene måt
han p ssere ein port. Han måtte alltid passe p
han hadde alle sauene med seg heim om kvel
Korleis klarte h n det når han ikkje kunne tel
m d al?
Jau, han brukte fingrane sine. For kvar sau s
gjekk gjennom porten, heldt han ein finger i v
Dette gj kk fi t så lenge herren hadde mindre
10 sauer. Men herren fekk etter kvart fleire sa
og snart var det over 10.
Kva skulle David gjere no?
Han bestemte seg for nok veldig lurt. For kv
som gjekk gjennom po ten, tok han ein liten
og la i ein skinnpose. Då David kom tilbake o
kvelden, gjorde han det motsette; for kvar sau
gjekk inn gjennom porten, tok han ut ein stei
posen.
Dette gjekk veldig fint lenge, men så var de
at herren stadig fekk fleire og fleire sauer. Og
NYNORSK
Um Rokning
Um Rokning
IX
VIII
Støðuroyndir
Til Rokning hoyra eisini støðuroyndir. Talan er um eitt
næmingahefti til hvørt stig. Í heftinum til 2. stig eru tvey
uppgávurøð. Tað fyrra, sum vit nevna
Hálvársroynd 2
, er ætlað
næmingunum at nýta, tá ið teir eru lidnir við
Grundbók 2a
. Hitt
uppgávuraðið,
Ársroynd 2
, er ætlað næmingunum at nýta
seinast í skúlaárinum. Hendan støðuroyndin fevnir um
lærutilfarið á øllum 2. stigi, í høvuðsheitum úr
Grundbók 2b
.
Royndirnar geva yvirlit yvir, í hvønn mun næmingarnir hava
rokkið førleikamálunum á viðkomandi stigi, soleiðis sum tey
eru lýst undir „Førleikamál 2.stig“. Til royndirnar hava vit gjørt
eina leiðbeining við uppskotum til tiltøk í sambandi við
næmingar, sum hava torført við evninum, har millum annað
verður víst til hóskandi virksemi í
Rokning
.
Heimasíða
Rokning
hevur sína egnu heimasíðu:
. Her
eru teldutøkar uppgávur til næmingarnar, samvirkið tilfar og
lærarasíður. Heimasíðan verður javnan ment og dagførd.
Heimasíðan er hent amboð hjá læraranum at vísa myndir og
tekningar í støddfrøðiundirvísingini. Tilfarið er gjørt til
samvirknar talvur, men tað kann eisini verða nýtt saman við
uppvørpu. Á heimasíðuni eru allar síðurnar í
Grundbók 2a
og
2b
. Harumframt eru ymisk amboð, sum kunnu verða nýtt at
gera støddfrøðina, sum næmingarnir skulu læra, ítøkiliga. Hesi
amboðini kunnu í flestum førum verða nýtt tvørtur um
kapittul og stig.
Við heim síð ni
fæst góð hjálp til at
gjøgnumganga nýtt lærutilfar, støddfrøðiligar frágr iðingar, at
ge a fakliga tilfarið sjónligt og til at greiða næmingunum frá,
hvussu teir skulu arbeiða við uppgávum ella spølum í
Grund
bókini
. Í hesum høpi er heimasíðan eitt frálíkt amboð at
timbra samrøðuna í støddfrøðiundirvísingini. Næmingarnir
hyggja upp og fylgja í f lag við í tí, sum fer fram á talvuni.
Heimasíðan kann eisini væl verða brúkt, tá ið næmingar skulu
leggja f am, hvuss teir hava arbeitt við uppgávum og øðrum
virksemi, og tá ið teir skulu greiða frá, hvussu teir hava h gsað.
Á henda hátt gerast teir virknari bæði í samrøðum og í
lærutilgongdini.
Teldutøkar uppgávur
Til hvønn kapittul í
grundbókunum
eru tríggjar teldutøkar
uppgávur, sum allar eru býttar sundur í trý stig. So statt be til
t finna teldutø ar uppgávur, sum hóska til flestallar næmingar.
Vit mæla til, at næmingarnir byrja á fyrsta stigi og arbeið seg
uppeftir. Hvørja ferð, eitt stig er gjøgnumført, kemur ein
tekstur, sum tekur samanum, hvussu arbeiðið hevur gingist.
H sin samandrátturin kann vera ein góð leiðbein g til
næmingin, hvussu hann skal arbeiða víðari við teldutøku
uppgávunum: Skal eg halda fram á sama stigi, skal eg eitt stig
upp ella kanska eitt stig niður? Tær teldutøku uppgávurnar til
Rokning 1
eru gjørdar soleiðis, at nýggj tøl og nýggjar myndir
koma fram, hvørja ferð tú letur eina uppgávu upp. Á henda
hátt fáa næmingarnir ta neyðugu venjingina í at loysa nógvar
uppgávur uttan at hava eina kenslu av at gera tað sama upp í
saman. Hevur ein næmingur ilt við at skilja uppgávuna,er ein
hjálparknøttur undir valmyndaknøttinum til hvørja uppgávu.
Við at trýsta á hjálparknøttin fæst ein tekstur fram, sum
greiðir frá, hvussu uppgávan er sett saman.
Lærarasíður
Á lærarasíðunum verður ymiskt tilfar lagt út: avritssíður,
undirvísingargongdir, framløga av skeiðum og annað, sum
lærarin kann fáa gagn av.
Førleikamál, 2. stig
Tøl og algebra
Næmingarnir skulu duga
Útgreinað
n
at lesa, skriva og samanbera tøl
upp í 100 og vísa hesi tøl við
pengum.
n
at telja upp í 100 við 1, 2, 5 og 10
í senn og telja aftureftir í hesum
taløkinum.
n
at loysa uppgávur í additión og
subtraktión við tølum upp í 100
við fjølbroyttum háttum, eisini við
at duga uttanat.
n
at lýsa og halda fram
endurtakandi og vaksandi/
minkandi talmynstur.
n
at skipa, lesa og skriva tøl upp í 100.
n
at meta á leið, hvussu nógv eru í einari mongd í hesum taløkinum, umframt at telja
frameftir ella aftureftir við 1, 2, 5 ella 10 í senn.
n
at vísa tøl á ymsan hátt, við talstavum umframt pengum, brikkum, kubbum og
tíggjarastavum, við teljistrikum, á tallinju o.tíl.
n
at duga additión og subtraktión við tølum upp í 10 uttanat (talvinir og tíggjaravinir)
sum tað at skipa mongdir og taka sundur í tveir bólkar.
n
at seta saman og taka sundur tíggjarabólkar.Tað fevnir um at duga at taka tveysifrað
tøl sundur í tíggjarar og eittarar, og at seta saman tíggjarar og eittarar til eitt
tveysifrað tal.
n
at nýta tallinju til at vísa talstøddir og at styðja seg til í sambandi við additión og
subtraktión. Her er best at nýta tóma tallinju.
n
at tvífalda og helvtarbýta og vita, hvussu hetta hevur samband við symmetri.
n
at vísa á makað tøl og støk tøl, hvat eyðkennir hesi tølini og vita, hvat samband hesi
tølini hava við tvífalding og helvtarbýti.
n
at loysa uppgávur í additión og subtraktión við at brúka tað, sum tey duga uttanat,
saman við fjølbroyttum framferðarháttum, harundir talvinir, tvífalding og at bólka í
tíggjarar
n
at duga at loysa praktiskar spurdómar í sambandi við broyting, samanbering og
kombinering og duga sjálv at gera roknisøgur til plussstykki og minusstykki
n
at skilja javnateknið sum eitt tekn, ið vísir, at framsagnirnar báðumegin eru líkar, so
sum at 7+7=10+4, og brúka hetta í uppgávum, har ein addendur/subtrahendur
vantar (10+5=____
–
5)
n
at kenna aftur einføld talmynstur, so sum endurtakandi mynstur og slík, har eitt
ávíst tal verður lagt afturat ella drigið frá fyri hvørt lið í talraðnum. Næmingarnir
duga at halda fram við slíkum talrøðum, seta tøl inn, sum vanta, og greiða munnliga
frá mynstrinum
Geometri
Næmingarnir skulu duga
Útgreinað
n
at flokka tey vanligastu
tveydimensionalu og
trídimensionalu skapini eftir
geometriskum eginleikum
n
at kenna aftur og at brúka
spegilssymmetri
n
at kenna aftur, gera og lýsa einføld
mynstur og at halda fram við
einum givnum mynstri
n
at lýsa, hvar lutir eru staddir í
mun til annað
n
at kenna aftur og lýsa eginleikar við einføldum tveydimensionalum og
trídemensionalum skapum í sambandi við horn, kantar og flatar og at flokka skap
sambært hesum eginleikum.Tey trídimensionalu skapini, sum næmingarnir kenna,
eru sylindari, kúla, prismi og pyramida, og tey tveydimensionalu eru sirkul og
fleirkantar sum tríkantar, fýrkantar og møguliga fimmkantar og sekskantar
n
at byggja, seta saman og býta upp geometrisk skap í tvær og tríggjar dimensiónir og
lýsa hetta
n
at kenna aftur spegilssymmetri, vísa á symmetriásina (til dømis við at leggja eitt ark
saman) og brúka spegilssymmetri í praktiskum høpi
n
at gera og at kanna einføld geometrisk mynstur og greiða frá teimum
n
at seta lutir ávíst stað og lýsa staðsetingina við hóskandi hugtøkum, so sum nær við,
langt burtur frá, uppiyvir, undir, upp, niður, frammanfyri, millum, undir liðini á,
vinstrumegin ella høgrumegin
