Broytingartíðir
40
Marknaðarlæra • Søla og tænasta
Peningaviðurskifti
Rembingar og broytingar í samfelagnum hesa tíðina og frameftir
høvdu eisini við sær annað siðalag. Nógvir húskallar fóru til skips,
og nógvar arbeiðskonur fóru at arbeiða í fiski. Føroyingar skuldu nú
venja seg við eitt øðrvísi skipað samfelag við rúmari ræsum og fríum
handli.
Fleiri fólk vóru ikki longur fæloysingar, men fingu nú pening um
hendur aftur fyri sína arbeiðsíløgu. Handil, sum vit vita um at siga, at
peningur og vøra skifta eigara, var nú partur av gerandislívinum, um
enn lítil.
Tað sindrið av avlopspeningi, ið fyrr var goymdur heima við hús,
varð nú fyri ein part settur í handilin á kontrabók, ið gav rentu. Tú
kundi taka út úr bókini og til dømis gerast parteigari í skipi, fáa
tilfar til húsabygging og annað tílíkt. Skipanin gagnaði eisini handils-
monnum, tí hon hjálpti teimum at gera stórinnkeyp, eitt nú skipakeyp,
timburkeyp, salt og annað slíkt, ið tørvur var á til fiskiskapin.
Fleiri av teimum stóru handilsvirkjunum átóku sær soleiðis upp-
gávur, ið mintu um bankavirksemi. Handilsvirkini vóru kortini ikki
einsamøll at bjóða seg fram, men vóru í kapping við Færø Amts
Sparekasse, ið var stovnaður í 1832.
Føroyingar høvdu soleiðis tvær áhugaverdar bøkur, ið góvu rentur:
kontrabókin og sparikassabókin. Peningurin nørdist so við og við, og
tá ið 19. øld fór um sýn, kundu nógvir føroyingar fiska við egnum
skipum. Keypmaðurin Richard B. Thomsen hevur í endurminningum
sínum lýst skipanina við kontrabókum soleiðis:
Den monetære situation var naturligvis ikke ideel, eftersom bank-
forbindelserne laa saa langt borte som København. Til gengæld hørte
kontante afregninger ogsaa til sjældenhederne. Alt blev bogført indtil
efteraaret, naar kutterne blev lagt op, og besætningen afmønstrede.
Samtidig kom saa de tunge guldforsendelser fra Danmark. Men hvad
skulle sømanden slæbe dette guld med sig til? Grave det i jorden? Nej,
han indskød sin fortjeneste i den handel, hvor han virkede og kunne
opnaa 3 pct. p.a.
Saaledes blev købmanden paa Færøerne bankier, og tusinder, som
skippere, fiskere og arbejdere satte paa rente i forretningen, gav ham et
finansielt rygstød, som ubetinget var medvirkende til gennemførelsen af
den hurtige fiskeri- og forretningsmæssige ekspansion.
