Rokning 1c - Lærarabók - page 46-47

47 46
Annað virksemi
Samanbera prísir
Tak nakrar vørur fram ella myndir av
vørum og skriva ymiskar prísir á tær. Lat
næmingarnar samanbera prísirnar. Laga
prísin eftir, hvussu stórum tølum hvør
einstakur næmingur dugir at rokna við.
Minst til, at allar samanberingar skulu
verða skrivaðar sum subtraktiónsstykki
í kladduheftið.
Ger roknistykki við eggjabakka
Lat næmingarnar gera síni egnu
roknistykki. Nýtið eggjabakka við plássi
fyri tíggju ella tólv eggum. Skriva tølini
frá 1 til 10 í kullurnar.
Legg tveir ymiskar brikkar í eggjabakkan,
lat aftur og rist hann. Brúka tølini, har
brikkarnir lenda. Tíggju skal verða lagt
aftur at øðrum talinum, t.d. tí, sum tann
guli brikkurin rakar. Ger minusstykki
burtur úr teimum báðum tølunum, har
brikkarnir lenda. Næmingarnir skriva
roknistykkini í kladduheftið. Rokni­
stykkið í myndini omanfyri verður:
11 –5=6.
Tað hevði eisini borið til at skriva
tilvildarlig tøl millum 1 og 20 í kullurnar
og gjørt roknistykki burtur úr teimum.
Alt eftir, hvørjum stigi næmingarnir eru
á, høvdu tey altíð skrivað tað størra
talið fremst, ella høvdu tey undrast á,
hvat hevði hent, um roknistykkið var
t.d. 3–5. Kanska hevði onkur hildið tað
verið áhugavert at hoyrt um „minustøl“.
sund­ur í tvær mongdir við at leggja talið
í øðrum tí hvíta sirklinum til viks. So er
eftir at telja, hvussu nógvir lutir eru
eftir, og skriva talið bæði í sirkulin og á
svar­strikuna.
Størri avbjóðing
Lat næmingarnar gera sínar egnu
saman­beringar av, hvussu nógvar
pengar ymiskir persónar hava. Tað
kunnu tey gera við at festa nakrar av
pappírs­dukkunum á talvuna og skriva
eina upphædd undir hvørjari. Persónar­
nir kunnu hava upphæddir upp í 20
krónur. So skulu næmingarnir bera
saman og finna munirnar millum teir
ymsu persónarnar. Næmingarnir skulu
skriva, hvønn teir bera saman, og
hvussu stórur munurin er, skrivað sum
minus­stykki.
Finn talið á tí, sum restar í
Hetta er sama uppgáva sum
oman­fyri, men við ongum ítøkiligum
lutum. Næmingarnir skulu taka talið í
teimum bláu sirklunum sundur.
Tá ið tikið verður samanum, eigur
dentur at verða lagdur á sambandið
millum additión og subtraktión:
n Hvat svar fekst tú í tí fyrstu upp­gávuni?
(5) Hvussu sá minus­stykkið út? (Níggju
minus fýra er javnt við fimm.)
n Hvussu sær plussstykkið út, sum svarar
til hetta minusstykkið? (Fimm pluss fýra
er javnt við níggju.)
Einfaldari
Lat næmingarnar nýta brikkar ella
kubbar, serliga á síðu 47, har næm­ing­ar­
nir fyrst fáa sær ítøkiligar lutir til talið í
tí bláa sirklinum og síðan taka teir
4+6=10 (fýra og seks eru tíggjara­vinir),
so má 10–6=4. Og tá er eisini 10− 4=6.
Tað kann vera hent at vísa hetta við
litstavum ella við tekningum, sum líkjast
teimum:
Finn talið á tí, sum er eftir
Næmingarnir skulu brúka tað,
sum teir hava lært úr samrøðumyndini,
til at loysa hesar uppgávurnar. Tak talið í
tí bláa sirklinum sundur í tvær mongdir.
Næmingarnir kunnu styðja seg til
tekningina, meðan teir loysa uppgávuna.
 Síða 47
Samrøðumynd um
sambandið millum
additión og subtraktión
n Hvussu nógvar maðkar síggja tit á
myndini? (10)
n Hvussu nógvir maðkar eru á veg burtur
frá súreplinum? (4)
n Hvat roknistykki kunnu vit gera, sum vísir,
hvussu nógvir maðkar eru eftir í
súreplinum? (10–4=6)
Vit kunnu eisini vísa hetta við at brúka
sirklarnar. Vit vita, at 6+4=10, og vit
vita eisini, at 10–4=6.
n Síggja tit nakað annað roknistykki, sum
vit kunnu gera burtur úr tølunum í
sirklunum? (10–6=4)
Vís næmingunum á sambandið millum
additión og subtraktión: At eftirsum
Hvat er at gera?
 Síða 46
Samrøðumynd
um samanbering
Tá ið vit bera saman, vilja vit hava at
vita, hvussu nógv fleiri eru í tí størru
mongd­ini enn í tí minnu. Tað gera vit við
at taka líka nógv burtur úr tí størru
mongdini sum tað er í minnu mongdini,
og so hyggja vit, hvussu nógv er eftir í tí
størru.
Uppgávan, sum Bifla og Drekil eru
farin undir, kann verða loyst ítøkiliga við
at vit telja upp í tvær rúgvur av myntum,
eins og Bifla og Drekil hava gjørt, og taka
líka nógvar myntir frá hvørjum teirra. Tað
ber eisini til at loysa uppgávuna eitt
sindur úrtøkiligari við at seta kross á fýra
krónur í mongdini hjá Biflu. Hvussu
nógvar pengar hevur hon so eftir?
n Um Drekil hevur 6 krónur í sínari rúgvu,
hvussu nógvar pengar hevur Bifla so
meiri enn Drekil? (10)
n Hvussu hugsaði tú teg fram til svarið?
Ein annar góður máti at fata hugtakið
munur er at nýta tallinjuna. Tekna eina
tallinju á talvuna, set merki við tær
báðar mongdirnar og tel, hvussu langt er
millum merkini.
Subtraktión við
samanbering
Tel, hvussu nógvir pengar eru í hvørj­ari
rúgvu, og skriva talið á strik­una undir
teimum. Ber mongdir­nar saman og
skriva sum minusstykki. Næm­ingar­nir
kunnu nýta ein ella fleiri av framferðar­
háttunum, sum eru nevndir omanfyri.
Teknið sjálv
Næmingarnir skulu gera eina
tekning, eina roknisøgu, sum hóskar til
roknistykkið 13 –5.
46 2 • Pluss og minus við tølunum upp í 20
• Samrøðumynd um samanbering. Skriva, hvussu nógvir pengar eru í hvørjum bólkinum. Ber saman og rokna munin.
Tekna myntir til roknistykkið. Finn munin.
Hvat er munurin?
Tekna.
13 – 5 =
16 – 4 = 12
6 – 4 = – = – =
– = – = – =
Eg havi 12
fleiri enn tú.
www.snar.fo/rokning 47
• Samrøðumynd um samanhang millum pluss og minus. Skriva tølini, sum mangla. Skriva tølini, sum mangla.
Hvussu nógv er eftir?
Hvat tal manglar?
10 – 4 = 6
9
6
9 – 6 =
12
3
12 – 3 =
14
4
14 – 4 =
17
10
17 – 10 =
16
8
16 – 8 =
19
9
19 – 9 =
10
4 6
So er
10 – 6 = 4
6 og 4 eru
tíggjaravinir!
9 – 4 = 11 – 3 =
9
4
11
3
Støddfrøðiligt innihald
n Subtraktión við at finna munin
millum tvær mongdir
n Samband millum additión og
subtraktión
Tilfar/amboð
n Møguliga ítøkiligt tilfar so sum
kubbar, brikkar og pengar
42
KR
½ 3 KR
s (VOR MYE DYRERE ER DET ENE PLAGGET ENN DET ANDRE &INN FORSKJELLEN MELLOM ULIKE PRISER 4EGN GJERNE PENGENE I SVARET
/, +& *,
på siden. Finn forskjellen i pris på to
varer, og skriv dette som et minus-
stykke. Elevene kan enten bruke de
illustrerte myntene til hjelp, de kan
regne i hodet eller bruke tallinjen
på side 40. Samtal med elevene om
hvordan de løser oppgavene.
Side 43
Finne forskjellen
Sammenlign prisene på de
to varene. Elevene kan tegne
mynter hvis de vil, men det er fint
om alle skriver oppgavene som
minusstykker.
Regne ut
Løs minusstykkene og
skriv svar.
■ Hvordan tenkte du da du løste den
oppgaven?
Forenkling
Bruk gjeterens tier- og enersteiner,
penger eller tierstaver til konkreti-
sering. På oppgavene på side 42 kan
elevene krysse ut like mye penger
i det største beløpet som det
minste beløpet viser. På side 43 kan
elevene tegne pengene som står
i regnestykkene. Dersom det blir
for liten plass i boka, kan de godt
bruke kladdeboka.
Mer utfordring
Tallene i oppgavene nederst på
side 43 kan endres for å gi mer
utfordring, enten ved å lage opp-
gaver med tierovergang eller ved
å legge til et siffer foran, slik at
tallene blir over 100.
Flere aktiviteter
Lage egne oppgaver
La elevene lage egne oppgaver.
De må først lage en oversikt over
varene, og hvor mye de skal koste.
Finn for eksempel varer i leketøy-
kataloger, klipp ut og lim på små
kort.
Så kan de dele et A4-ark i åtte
ruter og tegne to varer til venstre
i hver rute, omtrent som side 43.
Deretter kan de bytte ark og løse
hverandres oppgaver. Alle oppgavene
bør skrives som minusstykker.
For å unngå vanskelige tier-
overganger kan prisene begrenses
til hele tiere.
▲