Rokning 1c - Lærarabók - page 86-87

87 86
Egin hugskot
Nýtið spælipengar, Avritssíðurnar 59,
60, 61 og 62 í Avritsmappu 1–4.
Tekna pengar til vørurnar
Lat næmingarnar klippa vørur út úr
einum blaði ella príslista og líma tær á
eitt A4-ark. Bið tey skriva hóskandi
prísir á arkið. Prísirnir skulu vera millum
10 og 100 krónur fyri hvørja vøru. Síðan
tekna tey við síðuna av prís­merkinum
tíggjukrónur og ein­krónur, sum
Tað ber eisini til hjá næmingunum fyrst
at loysa uppgávuna í bókini, sum hon
stendur, og síðan loysa uppgávur við
trimum sifrum í kladduheftinum.
Annað virksemi
Spæla handil
Gerið ein handil annaðhvørt við tómum
pakkitilfari, myndum av vørum límaðar á
pappír ella smáum lutum, sum
næmingarnir taka við heimanífrá.
Næmingarnir seta sjálvir prísir á
vørurnar. Prísurin kann vera heilir
tíggjarar, men nýtist ikki at vera tað.
Hvat er at gera?
 Síða 86
Finn upphæddirnar
Legg tíggjukrónur og einkrónur í
hvørjari uppgávu saman fyri at finna talið
á krónum til samans. Fyrst skulu
næm­ingarnir skriva talið á tíggjarum og
talið á eittarum.
Tekna tíggjukrónur og
einkrónur
Tekna rætta talið á tíggjukrónum og
ein­krónum. Kanska tekna summir
næm­ingar eina fimmkrónu fyri fimm
ein­krónur. Tað er í lagi, men vís á, at tað
telur sum fimm eittarar.
Næmingarnir skulu eisini skriva talið á
tíggjarum og talið á eittarum.
 Síða 87
Finn talið á krónum
Tel, hvussu nógvar tíggjukrónur
og hvussu nógvar einkrónur eru og vita,
hvussu nógvar krónur tað er til sam­ans.
Næmingarnir skulu taka upp­hæddina
sundur í tíggjarar og eittarar.
Tekna pengar og
tak talið sundur
Næmingarnir taka talið, sum stendur
har, sundur í tíggjarar og eittarar og
tekna pengar, sum samsvara við talið.
Í niðasta raði skulu næmingarnir í
uppgávuni vinstrumegin leggja 20 og 4
saman og tekna pengar. Í uppgávuni
høgrumegin skulu næmingarnir sjálvir
velja tølini. Í øllum uppgávunum skulu
næm­ingarnir skriva í báðar teir hvítu
sirklarnar, tann bláa sirkulin og tekna
pengar. Tey ráða sjálv fyri, hvørjari
raðfylgju tey gera hetta í.
Einfaldari
Nýtið ítøkiligt tilfar. Tað ræður serliga
um at vísa sambandið millum pengar og
tilfar, har tað sæst, at tíggjarin er settur
saman av tíggju eittarum, sum t.d.
perluband og tíggjarastavar úr senti­
terningum.
5 • Tøl upp í 100
86 • Talið á tíggjukrónum verður skrivað á tíggjaraplássið og talið á einkrónum á eittaraplássið.
Øll upphæddin verður skrivað á strikuna niðanfyri. Tekna rætta talið á tíggjukrónum og einkrónum.
Hvussu nógvar krónur eru?
Tekna pengarnar.
Tíggjarar Eittarar
47 kr
Tíggjarar Eittarar
2 6
26 kr
Tíggjarar Eittarar
33 kr
Tíggjarar Eittarar
kr
Tíggjarar Eittarar
5 0
kr
Tíggjarar Eittarar
2 3
23 kr
Tíggjarar Eittarar
kr
Tíggjarar Eittarar
kr
Tíggjarar Eittarar
kr
87 www.snar.fo/rokning
• Øll upphæddin verður skrivað í bláu sirklarnar. Í hvítu sirklunum taka vit tølini sundur í tíggjarar og eittarar. Tekna
tíggjukrónur og einkrónur og skriva tølini í tómu sirklarnar. Í seinastu uppgávuni velja næmingarnir sjálvir upphæddina.
41 38
4 20
Hvussu nógvar krónur eru?
Tekna pengar og skriva tøl.
83
3 80
Veljið sjálv.
Størri avbjóðing
Lat næmingarnar arbeiða við trí­sifr­aðum
tølum í uppgávu á síðu 87. Set ein
sirkul afturat umframt teir báðar hvítu.
Í uppgávunum í ovasta raði verður eitt
siffur sett aftur at tal­inum í tí bláa
sirklinum.
Í mittasta raði verður ein hvítur sirkul
lagdur afturat við einum tali á hundrað­um:
samsvara við tað, ið vøran kostar. Eru
næmingar, sum halda hetta vera ov
torført, kunnu tey loysa upp­gávuna við
ítøkiligum tilfari, bæði ítøkiligum vørum
og ítøkiligum pengum.
Meiri venjng
Á Avritssíðu 50, 67 og 74 í Avrits­mappu
1–4 eru eyka uppgávur, har næm­ingarnir
fáa meiri venjing í at taka tøl sundur í
tíggjarar og eittarar.
Støddfrøðiligt innihald
n Sundurtøka av tølum í tíggjarar
og eittarar
n Seta tíggjarar og eittarar saman
í eitt tal
300
20 4
42
(VA ER FORSKJELLEN
k
½ 3 KR
½ 3 KR
@G
s (VOR MYE DYRERE ER DET ENE PLAGGET ENN DET ANDRE &INN FORSKJELLEN MELLOM ULIKE PRISER 4EGN GJERNE PENGENE I SVARET
.+ ,& (+
/, +& *,
Hva skal gjøres?
Side 42
Finne forskjellen
Bruk prisene på bildet øverst
på siden. Finn forskjellen i pris på to
varer, og skriv dette som et minus-
stykke. Elevene kan enten bruke de
illustrerte myntene til hjelp, de kan
regne i hodet eller bruke tallinjen
på side 40. Samtal med elevene om
hvordan de løser oppgavene.
Side 43
Finne forskjellen
Sammenlign prisene på de
to var ne. Eleve e kan t gne
mynter hvis de vil, men det er fint
om alle skriver oppgavene som
minusstykker.
Regne ut
Løs minusstykkene og
skriv svar.
■ Hvordan tenkte du da du løste den
oppgaven?
Forenkling
Bruk gjeterens tier- og enersteiner,
penger eller tierstaver til konkreti-
sering. På oppgavene på side 42 kan
elevene krysse ut like mye penger
i det største beløpet som det
minste beløpet viser. På side 43 kan
elevene tegne pengene som står
i regnestykkene. Dersom det blir
for liten plass i boka, kan de godt
bruke kladdeboka.
Mer utfordring
Tallene i oppgavene nederst på
side 43 kan endres for å gi mer
utfordring, enten ved å lage opp-
gaver med tierovergang eller ved
å legge til et siffer foran, slik at
tallene blir over 100.
Flere aktiviteter
Lage egne oppgaver
La elevene lage egne oppgaver.
De må først lage en oversikt over
varene, og hvor mye de skal koste.
Finn for eksempel varer i leketøy-
kataloger, klipp ut og lim på små
kort.
Så kan de dele et A4-ark i åtte
ruter og tegne to varer til venstre
i hver rute, omtrent som side 43.
Deretter kan de bytte ark og løse
hverandres oppgaver. Alle oppgavene
bør skrives som minusstykker.
For å unngå vanskelige tier-
overganger kan prisene begrenses
til hele tiere.
Matematisk innhold
■ Subtraksjon som sammen-
ligning
■ Oppstilling av subtraksjons-
stykker
Uts yr
■ Eventuelt lekepenger
▲
▲