103
102
at klippa tveir lutir út, sum tey skulu
keypa. Tey kunnu sjálv áseta prísin, men
hann skal helst vera í taløkinum 10–100.
Niðast á A4-arkinum vísa tey, hvussu
tey rokna, hvat tey skulu gjalda til
samans fyri vørurnar. Tað ber til at nýta
spælipengar ella base 10-tilfar í arbeiði
num, og tey kunnu somuleiðis tekna
tíggjarar og eittarar samsvarandi tí, sum
vørurnar kosta.
Finn ein vin
Hvør næmingur fær eitt skelti við einum
tali, sum er frá 10 og uppeftir. Hvussu
langt upp veldst um talið á næmingum í
flokkinum. Virksemið kann fara fram úti
ella í fimleikahøllini.
11
(,
KR
3
(,
KR
3
(,
KR
3
(,
KR
3
(,
KR
3
s
,EGG SAMMEN PRISENE "ESTEM SELV HVORDAN DERE VIL REGNE
ss
4EGN HVORDAN EN KAN FÍ KR VED Í BRUKE ULIKE KOMBINASJONER
AV MYNTER
Flere aktiviteter
Leke butikk
La elevene sette på priser selv. De
bør ligge i området 1–100. Noen
bør koste mindre enn 10 kroner, og
noen bør koste et helt antall tiere.
La elevene lage egne handlelister
der de skriver eller tegner det de
skal kjøpe. Så kan de skrive hvor
mye hver ting vil koste, og hvor mye
det blir til sammen.
Parlek med tall
Alle elevene får utdelt tallene fra 10
og opptil så mange som de er. De
bør ha et ark eller en plakat som
viser tallene deres.Vi kan gjerne
være ute eller i gymsalen.
Elevene holder tallene synlige, slik
at alle kan se dem. Så beveger elev-
ene seg rundt, gjerne til musikk. På
signal fra læreren stopper elevene
opp og mottar en oppgave.
Eksempel på forskjellige oppgaver
er:
■
Finn en partner, og legg sammen
tallene hver av dere har.
Læreren kan så bestemme om det
er høyeste tall eller laveste tall som
vinner. Gjør det flere ganger og
varier kriterier for vinner.
Finn en partner og lag
■
et partall sammen
■
et oddetall
■
en hel tier, det vil si 20, 30 osv.
Næmingarnir halda talinum, so tað sæst
væl, ella hava skeltið um hálsin. So
ganga, renna ella dansa tey í kring,
kanska aftur við tónleiki. Tá lærarin
gevur boð, steðga næmingarnir og fáa
eina uppgávu. Allar uppgávurnar snúgva
seg um, at næmingarnir fara saman tveir
og tveir og annaðhvørt leggja tølini hjá
sær saman ella finna munin millum tølini.
Dømi um uppgávur:
n
Finn ein vin, sum ger, at tølini hjá tykkum
løgd saman verða eitt so stórt tal, sum til
ber.
n
Finn ein vin, sum ger, at munurin millum
tølini hjá tykkum verður so lítil, sum til
ber.
n
Finn ein vin, og legg tølini hjá tykkum
saman. Síðan skulu øll pørini stilla seg í
vaksandi raðfylgju eftir teimum
samanløgdu tølunum.
n
Finn ein vin, hvørs tal saman við tínum
gevur ein heilan tíggjara.
ræður framvegis um at skifta millum
ymsar mátar at spyrja. Næmingarnir
kunnu eisini nýta pengar, tá ið teir
rokna.
Í spælinum á síðu 103 kunnu næming
arnir í bólkinum hjálpa hvørjum øðrum
at rokna. Her er talan um einfalda
additión, so best er, um allir næmingar
rokna sjálvir, tá ið teir leggja kort út.
Størri avbjóðing
og annað virksemi
Spæl handil
Sí umrøðu á síðu 87 í hesari bókini.
Ger roknistykki til vørur
Lat næmingarnar klippa vørur úr
bløðum ella príslistum og líma tær á eitt
A4-ark. Tey kunnu t.d. verða biðin um
Gev hvørjum spælara fimm kort at
hava í hondini. Spælararnir skiftast at
leggja hvør sítt kort út á borðið við
talinum upp. Tann, sum leggur eitt kort
út, leggur saman tølini á teimum
kortunum, sum liggja úti, og sigur svarið.
Er svarið 20 ella meiri, siga allir
spælararnir „Sneisin full“. Spælarin, sum
legði tað seinasta kortið út, sleppur at
taka øll kortini, sum liggja á borðinum,
upp í hondina. Næsti spælari byrjar
næsta umfar við at leggja eitt kort út.
Vinnari er tann, sum fyrst fær tóma
hond, ella sum hevur fæst kort eftir í
hondini, tá ið tíðin er úti.
Einfaldari
Ger rokniuppgávur út frá samrøðu
myndini burtur úr smáum tølum. Tað
6 Pluss og minus
Hesin kapittulin viðger
additión og subtraktión við
einsifraðum og tveysifraðum
tølum. Í hesum kapitli arbeiða
næmingarnir fyrst og fremst á
tann hátt, at teir taka tølini
sundur í tíggjarar og eittarar.
Dentur verður lagdur á ófyriset-
tar roknihættir. Næmingarnir fáa
hugskot til, hvussu tey kunnu
skriva,men tey fara í hesum
umfari ikki at læra algoritmur.
Tað snýr seg heldur um mátar at
skriva, sum styðja høvuðrokning.
So hvørt sum næmingarnir læra
meiri uttanat og læra betur at
rokna,minkar tørvurin á hesum
slagnum av skriving.
Støddfrøðiligt innihald
n
Additión og subraktión í
gerandishøpi
n
Læra uttanat í taløkinum 0–20
Tilfar/amboð
n
Talkort (Avritssíður 4 og 5
aftast í hesari bókini) ella
spælikort frá 1 (essi) til tíggjur.
Hvat er at gera?
Síða 102
Samrøðumynd
Ger næmingunum uppgávur
burtur úr tølunum á myndini.
Næmingarnir kunnu eisini sjálvir gera
uppgávur, annaðhvørt úr tølum, sum eru
á myndini, ella við øðrum, sum hevur
samband við at keypa og selja í einum
handli.
Tað er gott, um lærarin nýtir fjøl
broyttar mátar at skipa innihaldið í
uppgávunum. Ein slag av uppgávum er at
bera saman:
n
Finn ein lut, sum er dýrari enn kettjarin.
(Bóltstavurin og skíðirnar.)
n
Finn ein lut, sum er bíligari enn
handskarnir. (Drekkidunkurin og
fótbólturin.)
Ger uppgávur sum additión:
n
Hvussu nógv kosta flogbólturin og
drekkidunkurin til samans? (43 kr)
Útsøla
Fyrr
Nú
Fyrr
Nú
Pluss og minus
6
102
Spæl: Full sneis
Spælireglur
4-6 spælarar.
Tilfar: Kort við tølunum 1 til 10.
Gev kort, fimm til hvønn spælara.
Spælararnir skiftast at leggja eitt kort á borðið. Tann, sum leggur út, leggur
samstundis øll tølini á borðinum saman og sigur úrslitið.
Tá ið ein spælari fær úrslitið 20 ella meiri, rópa allir hinir spælararnir „full sneis“.
Hesin spælarin kann so taka øll kortini á borðinum. Næsti spælari byrjar nýtt umfar
við at leggja eitt kort á borðið.
Vinnari er tann, sum fyrst hevur lagt øll síni kort á borðið, ella hevur fæst kort
í hondini, tá ið tíðin er farin.
Sneis?
Tað merkir 20!
Útsøla
Fyrr
Nú
Fyrr
Nú
103
•
Við spælinum venja næmingarnir at leggja smá tøl saman. Tit kunnu brúka vanlig spælikort við ongum harrabløðum.
n
Hvussu nógv kosta beinverjurnar og
flogbólturin til samans? (70 kr)
Og uppgávur sum subtraktión; tann
fyrra er eitt dømi um broyting, tann
seinna um
samanbering:
n
Maja hevur 50 krónur. Hon keypir ein
fótbólt. Hvussu nógv hevur hon so eftir?
(37 krónur)
n
Hvussu nógv dýrari er kylvan enn
kettjarin? (29 kr.)
Ger eisini nakrar uppgávur, har ein
addendur/subtrahendur vantar. Tær eru
ofta torførari at loysa:
n
Niels keypir einar handskar fyri 23
krónur og einar hosur. Hann rindar 40
krónur til samans. Hvussu nógv kosta
hosurnar? (17 kr)
n
Pál keypir ein kettjara fyri 51 krónur.Á
veg út úr handlinum telur hann seg fram
til, at hann hevur 20 krónur eftir. Hvussu
nógvar pengar hevði hann, áðrenn hann
fór til handils?
Síða 103
Tað er ein fyrimunur av og á at tosa við
næmingarnar um, hví vit spæla spøl í
støddfrøðitímunum. Tað gevur næming
unum eina fatan av, at spøl kunnu vera
ein hentur máti at læra at rokna. Í
spølum rokna vit ofta tað sama nógvar
ferðir. Slíkar endurtøkur gera, at vit
minnast betur. Vit kunnu eisini læra
okkum skjótari mátar at rokna.
Spæl:
Fulla sneis
Luttakarar: 4–6
Tilfar: Eini spælikort frá 1 (essi) til
tíggjur ella talkort frá 1 til 10.
