Rokning 1c - Lærarabók - page 94-95

95 94
100-talvuputlispæl
Ger putlispøl úr 100-talvuni, Avrits­síða
9 aftast í hesari bókini. Avrita fleiri
100-talvur, helst á pappír við ymiskum
ljósum litum, og laminera tær. Síðan
klippa vit 100-talvuna sundur, t.d. í 10
petti. Tess fleiri petti, tess torførari
putlispæl. Næmingarnir kunnu sjálvir
gera putlispøl og skifta um.
Næmingarnir skulu síðan seta
100-talvuna saman aftur. Tey kunnu
arbeiða saman tvey og tvey. Her eru
pettini klipt sundur eftir strikunum. Um
klipt verður tilvildarliga, skal talið, sum
klipt er ígjøgnum, vera týðiliga at síggja á
báðum pettum.
Í upp­gávu á síðu 94 skulu næm­ing­ar­
nir finna fram til, hvørji tøl eru fjald
aftan fyri hvørt skap, og skriva tey
oman­yvir.
n Hvørji tøl fjalir tað ljósareyða dýrið? (9,
19, 29, 39, 49)
n Hvussu visti tú tað? (Talið á tíggjarum
veksur, og talið á eittarum er tað sama.)
tit kunnu leggja í rútar­nar á 100-talvuni.
Næmingarnir skulu helst eisini hava hvør
sína hundrað­talvu hjá sær.
Lærarin velur eitt tal á hundraðtalvuni
ella biður ein næming velja eitt, t.d. 45. Legg
ein brikk á hetta talið. Bið næm­ing­ar­nar
finna tað talið, sum er 10 størri. Tá ið tey
hava funnið tað, leggja vit ein annan brikk
har (55). So biðja vit tey finna tað talið,
sum er 20 minni enn tað seinasta talið (35):
n Síggja tit nakað mynstur? Hví halda tit,
at brikkarnir liggja soleiðis, sum teir gera?
n Finn talið, sum er 50 størri. Noyðast tit at
telja allar puntarnar, ella er ein skjótari
máti at finna tað? (Ein skjótur máti er
sjálvandi at fara fimm røð niðureftir á
arkinum.)
n Finn talið, sum er 13 minni enn 85 (72).
Hvussu loysir tú tað?
n Nú skal ein tykkara avgera, hvat tal vit
skulu finna, og so finna vit tað í felag.
97 – 92 – 87 …
156 – 151 – 146 …
Tólmennis-støddfrøði
Avritssíða 75 í Avritsmappu 1–4 . Her
skulu næmingarnir finna út av, hvat
tól­mennið ger við tølini, sum verða
koyrd inn. Tá ið tey eru liðug við
upp­gávurnar á arkinum, kunnu tey gera
síni egnu støddfrøði-tólmenni, og so
kunnu tey skifta um uppgávur.
Annað virksemi
Kunna teg um 100-talvuna
Sam­røðu­virksemi: Vís eina hundrað­talvu
(Avritssíða 9 aftast í hesari bókini) á
sam­virknu talvuni ella við upp­vørpu.
Best at hava okkurt slag av glærum
brikkum (ítøkiligum ella tal­gildum), sum
Einfaldari
Tel týðiliga, meðan tú peikar á tey
sjón­ligu tølini í 100-talvuni: 1, 2, 3, 4,
hvørji eru tey næstu tølini? (5, 6). Og so
7, 8, hvat verður tað næsta? Ger tað
sama niðureftir: 1, 11, 21, 31, 41, hvat
verður tað næsta? (51)
Brúka 100-talvuna á síðu 94 í
ar­beið­inum við síðu 95. Næmingarnir
kunnu eisini fáa hvør sína 100-talvu, sum
tey kunnu hyggja at og skriva á (Avrits­
síða 9 aftast í hesari bókini).
Størri avbjóðing
Ger onnur talrøð, sum næmingarnir
skulu halda fram við. Tað kunnu vera lop
frameftir ella aftureftir, 10 ella 5 í senn:
44 – 54 – 64 …
78 – 83 – 88 …
Støddfrøðiligt innihald
n Tølini í 100-talvuni: Tíggjarapláss
og eittarapláss
n Talrøð
Tilfar/amboð
n Hundraðtalva (Avritssíða 9
aftast í hesari bókini)
Hvat er at gera?
 Síða 94
Finn tølini
Her er ein annar máti at vísa
tølini upp í hundrað, og tað er hundrað­
talvan. Tað er gott, at næmingarnir fáa
fleiri ymisk yvirlit yvir tølini. Hendan
vísir týðilig mynstur í, hvussu talskipanin
er bygd upp. Áðrenn tit fara undir
uppgávuna í bókini, kunnu tit gera tað,
sum stendur undir „Kunna teg um
100-talvuna“ á næstu síðu.
Set inn tøl úr 100-talvuni
Set tey tølini inn, sum resta í. Tey
vaksa við einum fyri hvønn rút til høgru,
og við tíggju fyri hvønn rút niður­eftir.
 Síða 95
Set inn tøl úr 100-talvuni
Set tey tølini inn, sum resta í. Tey
vaksa við einum fyri hvønn rút til høgru,
og við tíggju fyri hvønn rút niður­eftir.
Set inn tøl úr 100-talvuni
Næmingarnir velja sjálvir, hvørji
tøl teir seta inn. Tey mugu hugsa um, at
talið á eittarum skal vera lítið í rútunum
vinstrumegin. Lærarin má helst gera tey
var við hetta.
Halt fram við talrøðunum
Set tey tølini inn, sum eru
fram­hald av talrøðunum. Næmingarnir
mugu finna mynstrið, sum tølini vaksa
ella minka eftir. Vís til 100-talvuna, og
bið næmingarnar kanna, hvussu tølini,
sum standa frammanundan, eru í mun til
hvørt annað. Síggja næmingarnir nakað
mynstur? Ovasta og niðasta tal­raðið
veksur við 10 hvørja ferð, tað mitt­asta
minkar við 10.
n Hvørji eru tey næstu tølini í tí ovasta
talraðnum? (55 – 65 – 75 – 85 – 95)
n Hvussu heldur tað fram? (105 – 115
– 125 …)
5 • Tøl upp í 100
94 • Skriva tølini, sum eru aftan fyri skapini, í rútarnar. Hetta pettið er klipt úr hundraðtalvuni. Skriva tølini, sum mangla.
Hvørji tøl eru fjald aftan fyri skapini?
Skriva tøl í rútarnar.
1 2 3 4 5 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
51 52 53 54 55 56 57 58 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90
91 92 93 94 95 96 97 98 99 100
21
33
46
Hygg at hundrað­
talvuni omanfyri.
95 www.snar.fo/rokning
• Tvey petti er klipt úr hundraðtalvuni á bls. 94. Skriva tølini, sum mangla. Veljið sjálv, hvar í hundraðtalvuni hetta pettið er
tikið, t.e. veljið sjálv okkurt tal at byrja við. Skriva tølini, sum mangla. Skriva tølini, sum mangla. Leyp við 10 millum tølini.
Skriva tølini í rútarnar.
Veljið sjálv.
Skriva tølini, sum mangla.
8 10
19
15
36
25
17
27
93 83 73
35 45
47
&YLL UT
6ELG SELV
3KRIV RESTEN AV TALLENE
,: ER GJI:C:II:I
ER H>9:
s 2UTENE ER iKLIPPETw UT AV HUNDRERARKET PÍ SIDE &YLL INN TALLENE SOM MANGLER ss "ESTEM SELV HVOR I HUNDRERARKET DISSE
RUTENE ER HENTET FRA DET VIL SI HVILKET TALL DERE VIL STARTE MED
Mine ideer
Robot atematikk
Kopioriginal 75 i Kopiperm 1–4. Her
skal elevene finne ut hva roboten
gjør med tallene som blir puttet
inn. Etter at de har gjort oppgavene
på arket, kan de lage egne mate-
matikkroboter, og så kan de bytte
oppgaver med hverandre.
Flere aktiviteter
Bli kjent med 100-ruta
Samtaleaktivitet: Kopier hundrerark
(Kopioriginal 3, bak i boka) på et lys-
ark og bruk overhead. Det er fint
hvis vi har gjennomsiktige brikker
eller perler som vi kan legge i rutene
på arket. Det er fint hvis også elev-
ene har hvert sitt hundrerark frem-
for seg.
Be en elev velge et tall på arket
eller vi velger selv, for eksempel 45.
Dekk dette tallet med en brikke.
Be så elevene finne det tallet som
er 10 større. Når de har funnet det,
dekker vi også dette tallet (55).
Videre ber vi dem finne tallet som
er 20 mindre enn det siste tallet
(35):
■ Ser dere noe mønster? Hvorfor
ligger brikkene slik, tror dere?
■ Finn tallet som er 50 større?
Må dere telle alle rutene, eller er
det en raskere måte å finne det på?
(En rask måte er selvsagt
å gå fem plasser «nedover» på
arket.)
■ Finn tallet som er 13 mindre enn
85, som var det siste vi fant (72).
Hvordan vil du løse det?
■ Nå kan en av dere bestemme
hvilke tall vi skal finne, så finner vi
det sammen.
100-ruterpuslespill
Lag puslespill av 100-ruta. Kopier
opp flere 100-ruter, gjerne i fine
lyse farger, og laminer dem. Så
klipper vi i stykker 100-ruta langs
linjene, for eksempel i ti biter. Jo
flere biter, dess vanskeligere blir
puslespillet. Elevene skal så sette
100-ruta sammen igjen. La dem
gjerne arbeide sammen to og to.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 39 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
51 52 53 54 55 56 57 58 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90
91 92 93 94 95 96 97 98 99 100
4 5 6 7 85 86
14 15 16 17 95 96
23 35 36 37 38 39
33 45 46 47 48 49
43 55 56
53 65 66 21 22
63 75 76 31 32
41
57 58 59 51
67 68 69 61
77 78 79
71
25
93
17
27
83 73
35 45 55
63
37 47 57 67 77 87
53 43 33 23 13
65 75 85 95
Egin hugskot
1 2 3 4 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17 18 19 20
21 22 23 24 25 26 27 28 29 30
31 32 33 34 35 36 37 38 40
41 42 43 44 45 46 47 48 49 50
52 53 54 55 56 57 58 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90
91 92 93 94 96 97 98 99 100
6 5
39
51
95